Eg ser på Dagsrevyen 2. september at Simen Velle kjem drassande med det forslitte bildet av oss eldre som klatrar opp i treet og dreg stigen etter oss. Då blir det fristande å bruke stigebildet også for oss eldre som blir anklaga for slik egoisme. Ja, vi som blei født under og litt etter andre verdskrigen, vi har klatra i veg oppover, heilt nedanfrå ein levestandard på eit slikt nivå at du nok ikkje ville ta i det med eldtang eingong. Men vi drog ikkje opp stigen, for det var ingen som trengde han lenger. Dei siste generasjonane er jo født her oppe på denne grøne greina på toppen av verdas velstandstre, der vi no sit saman, gamle og unge i Velstands-Noreg. Men ettersom ingen tre veks inn i himmelen, blir det vel å senke seg forsiktig nedover, kanskje til både lågare alderspensjon og mindre studiestipend, ned til dei greinene der dei fleste i verda no sit. Men heilt ned til seks dagars arbeids- og skuleveke og utedo?