Beitesommeren er snart over. Norske kyr har gått til fjells, i skogen, i lia eller i langstrakte raviner. Noen er melkekyr, andre ammekyr med kalven ved sin side, og andre igjen er kviger – kyr som ennå ikke har fått sin første kalv. Felles for dem er at de er hunnkjønn. For oksene er det annerledes: Med mindre de er under seks måneder eller avlsokser, får de ikke gå på beite. Mange okser, særlig dem som blir født i melkekufjøs, lever hele livet inne. Først i kalvingsbinge, så i fellesbinge, før de selges til oppfôring. Der får de kraftfôr og gras som er høstet med dieseltraktor, pakket i plast og kjørt inn i fjøset – mens kyrne selv høster graset ute, der ressursen finnes.