Etter sommerferien og andre lange opphold synes jeg det er vanskelig å komme tilbake til kunstverden. Når jeg har fått den litt på avstand, virker samtidskunsten så verdensfjern og selvopptatt. Det er mange andre og mer presserende saker i verden jeg kunne ha gitt meg i kast med. Mot denne mistrøstige følelsen er det imidlertid én medisin som nesten alltid fungerer: å oppsøke stedene der den nye kunsten rører seg.