Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla heimsinsNorrøn mytologi

Når menn skaper nytt liv

I Gylvaginning fra Snorres Edda er hovedprinsippet mannlig skapelse – uten hjelp av kvinnekropper.

SLIKKET FRAM: Urvesenet Yme livnærte seg av melka som rant fra spenene til kua Audhumla. I mellomtida slikket ­Audhumla fram æsenes stamfar, kalt Bure, fra de salte steinene i Ginnungagap, uten noen kvinnelig innblanding. Illustrasjon: Nicolai Abildgaard (1743-1809) / Statens Museum for Kunst (Den Kongelige Malerisamling)

Kosmogoni-myter forteller om hvordan verden er blitt til. Det kan handle om skapelse fra ingenting, fra kaos, fra et kosmisk egg, fra et par verdens­foreldre eller drap på et urvesen. I den norrøne mytologien dreier det seg om drapet på urvesenet Yme. Da isen og rimet i Ginnungagap smeltet av varmen fra Muspellheimen, fikk rimdråpene liv i form av en mannsskikkelse. Yme livnærte seg av melka fra spenene til kua Audhumla, som også var dannet av de kosmiske kreftene fra den kalde og varme verden. Da Audhumla slikket på de salte rimsteinene, kom en mann fram. Han ble kalt Bure, var vakker, stor og kraftfull. Bure ble gift med jotunkvinnen Bestla, og de fikk sønnen Bor, som ble far til Odin, Ve og Vilje.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen