Med så mye bråk som det har vært de siste månedene, var egentlig den største overraskelsen ved årets Øyafestival hvor velsmurt det hele framsto. Ingen artister boikottet, ingen frivillige boikottet, publikum møtte opp, kjøpte øl og kjørte på – etter å ha tråkket over blant andre Ravi og andre demonstranters fiktive lik på vei inn til området. Spesielt på onsdag og torsdag, dominert av hver sin tunge headliner, var stemningen overraskende tam politisk sett. Det var tydelig at mange var her – og hadde kommet langveisfra – for å få med sin ene fave fra hovedscenen, og neppe så mye mer. «Jeg hadde forventet å se palestinaskjerf overalt», sa en kollega med rynkede bryn. Var alt bare … tomt snakk?