Som yrkeskokk har jeg alltid hatt et ambivalent forhold til Netflix-serien Chef’s Table. Matpornografi, i likhet med alle andre former for porno, skjuler effektivt den totale kjøkkenopplevelsen ved å overeksponere noen mer pikante detaljer. Det er vanskelig å unngå en moralistisk tone når man argumenterer mot noe som framstilles som en feiring av nytelse. Hva er så galt med å kose seg med å se en tomatsaus med løk putre i saktefilm mens noen lirer av seg floskler i bakgrunnen? Ingenting, men opplevelsen av å jobbe på et profesjonelt kjøkken har nesten ingenting til felles med det som vises fram.