Det kan være fargeskalaen. Det kan være den fandenivoldske overbevisningen i penselstrøkene. Det kan være abstraheringen. Det kan være mange forskjellige saker, men jeg får ikke helt til å riste av meg følelsen av å være satt hundre år bak i tid. Modernistiske bautaer som Bauhaus og Blaue Reiter ser øyeblikkelig ut til å utgjøre utgangspunktet for eksessene i Maren Løkens «Røtter».