Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kulturuka

Rundt bordet

Ei hytte i Østmarka, en festival i England og ei bok av Pankaj Mishra har minnet meg på fortellingens makt.

Fortelleren: I forestillingen «Ihsan» forteller Ali Waarieh historien om sin palestinske far. «Det skjer grusomme ting i verden hele tida. Men hvis ingen forteller om det, så har det ikke skjedd.» Foto: Jacob Nasseri

Det er torsdag 26. juni, klokka er litt over sju om kvelden. Jeg kaver meg opp en bratt skogssti som strekker seg fra boligområdet Tveteråsen på Ulsrud i Oslo og oppover åsen mot Østmarkseteren. Sommerkvelden er lys, lufta en anelse klam, men snart er jeg fremme. Den store hytta med restaurant og selskapslokaler ble bygget i 1926 og ligger like ved Ulsrudvannet inne i marka. Jeg skal på teater, av alle ting, forestillingen «Ihsan». Utenfor står allerede klynger av folk i begynnelsen av tjueåra og prater ivrig med hverandre i sommerkvelden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen