Er vi på vei tilbake til en tid med autoritære ledere? Da er det tid for Niccolò Machiavelli (1469–1527). Den vedvarende fascinasjonen for «Fyrsten» har aldri handlet bare om verket som tekst, men om bokens negative omdømme, som et forsvar for eneherskerens uhemmede maktutøvelse. Troen på at boken hyller den maskuline potentatens iscenesettelse av sin egenvilje som folkevilje knytter seg til fenomenet vilkårlig makt; at én person kan sette sin vilje igjennom uten at andre kan motsette seg det, selv om det er på tvers av deres interesser. Fyrsten har vært et «forbudt» verk, som virker frastøtende og tiltrekkende som et farlig motstykke til en akseptert flertallskonsensus. Etter 1945 ga «Fyrsten» assosiasjoner til autoritære statsledere av typen Hitler eller Stalin, noe som igjen førte til at verket fikk et tabubelagt preg, og «machiavellisme» ble betegnelsen på det demoniske forsvaret av uinnskrenket makt.