Mari Skurdal avlegger meg en visitt her i avisa 1. juni, i forbindelse med at vi i forrige uke deltok i Audun Lysbakkens podkast Skjebnetid. I kommentaren sin kommer hun med et par påstander som ikke kan få stå uimotsagt. Én av dem handler om hva vi mener å kunne lære av historien. Skurdal hevder at mens Mímir Kristjánsson har vært opptatt av at «Arbeiderpartiet forlot gatekampene og i stedet lagde et politisk kriseprogram» i 1930-åra, fokuserer jeg på «gatekamper mot ungfascister på Grünerløkka».