India var ikke et ukjent land i antikken og seinantikken. Romere og bysantinere handlet og forhandlet med indere, både sjøveien, via silkeveien og nordfra over Det kaspiske hav. Landene i øst representerte rikdom, luksus og eksotiske varer, men også filosofisk visdom og forbilledlig askese. Selv om kontakten med India ble svekket etter de arabiske erobringene i Midtøsten på 600-tallet, forble det viktigste møtepunktet mellom det fjerne India og det kristne Europa det samme: Konstantinopel og det bysantinske riket. Dit kom eksotiske dyr, krydder og fortellinger. Blant dem fortellinger om Buddha, om prinsen som våknet til bevissthet om livets realiteter og forlot hjem og rikdom. I vest ble betegnelsen Bodhisattva ad mange krokveier til navnet Joasaph eller Josaphat og var utgangspunktet for en av de mest populære fortellingene i hele den kristne verden i middelalderen.
