Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Solveigs salt

Barn og ansvar

Det var ikkje omsorg, det var pinleg forhøyr i DDR.

Mens familieselskapet gjekk sin gang nedi stova, tok eg meg ein tur opp på rommet mitt, småjente som eg var og utan plikt til å tomprata med gjestene. Men oppe på loftsgangen kom moster mi imot meg, sint i ansiktet og streng i røysta, ho som alltid var så blid. Ho peikte mot ei dør som ho nettopp var komen ut frå, og kravde å få vita kven som låg i den oppreidde senga der inne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen