Det er uklart hva Klassekampens redaktør Mari Skurdal vil med sin kritikk av meg på kommentarplass 21. mai. Til det er den for lettvint og lite konkret, siden den i liten grad er knyttet til sitater fra noe jeg har sagt eller skrevet. Når Skurdal framstiller det som om jeg mener Norge «er et førkrigssamfunn hvor fascismen lurer bak hver sving» er det helt uten grunnlag, og hennes sammenligning med George W. Bush er bare dypt usaklig. Skurdal hevder til og med at min holdning til høyresidens kulturkrigere ikke er «særlig demokratisk». Slik blir hennes innlegg et ekko av den samme høyresidens måte å argumentere på: hvis du kritiserer deres meninger og peker på de mulige konsekvensene av dem, er du mot deres ytringsfrihet. I min verden er det en selvsagt del av både demokrati og sunn debatt å komme med hard kritikk av andres meninger. Jeg mener kulturkrigen er farlig, og derfor skriver jeg det. Det er ingen stor overraskelse at Klassekampen er på en annen linje, det er lenge siden Klassekampen markedsførte seg selv som avisen for det kulturradikale Norge.