Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når sentrum rakner

CDUs affære med AfD undergraver grunnlaget det moderne Tyskland er bygget på.

Vegard Herøy (Historiestudent ved Universitetet i Münster)

VED ET VENDEPUNKT: CDUs nominasjon av en av Tysklands mest kontroversielle politikere, Jens Spahn, til fraksjonsleder i Forbundsdagen, er et urovekkende signal fra den tyske høyresida, skriver forfatteren. Her Spahn i samtale med Tysklands nye kansler, Friedrich Merz. Foto: Jens Schicke, IMAGO/NTB

De neste årene ser ut til å bli ubehagelige for de liberale kreftene i CDU. Jens Spahn, en av Tysklands mest kontroversielle politikere, er foreslått som ny fraksjonsleder for Unionen i Forbundsdagen. Det er et tydelig og urovekkende signal. Spahn, som nok en gang har fyrt opp en debatt om samarbeid med det høyrepopulistiske og Russland-vennlige AfD, har i årevis presset CDU mot høyre, som den kompromissløse populisten han er. Nå får han en nøkkelposisjon i partiets fremtidige kurs.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattIsrael

Hagtvets problematiske sammenlikninger

Lars Gule (Førsteamanuensis (p), Oslomet)

Bernt Hagtvet skriver intenst og rasende om Israels folkemord i Gaza (Klassekampen 10. mai). Det er lett å forstå Hagtvets sinne, som deles av mange. Men så bruker Hagtvet sine kunnskaper om det nazistiske folkemordet på Europas jøder som referansebakgrunn. Han gjør seg dermed skyldig i noe mer enn en sammenligning: Det blir en gjennomgående likesetting mellom Holocaust og folkemordet i Gaza – altså ikke en sammenligning hvor likheter og forskjeller blir tematisert. Dermed ser vi også manglene i Hagtvets kunnskaper om Israel og det pågående folkemordet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Debatt17. mai

Apolitisk 17. mai?

Magnhild Folkvord (Oslo)

Kva ville André Clemetsen (Klassekampen 12. mai) ha sagt og gjort om han (via ei tenkt tidsreise) hadde vore til stades i Kristiania 17. mai 1886? Ville han slått lag med arbeidarane som gjekk i tog for stemmeretten, eller ville han ha rynka på nasen av slike politiske ytringar på sjølvaste nasjonaldagen?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn