Klassekampen hadde ikke dekning for tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», som ble brukt i en artikkel om fire nye partier som kan stille i kommende valg. PFU konkluderte også med at det ikke var presseetisk akseptabelt å utelate en kildehenvisning.
Klassekampen publiserte en artikkel om fire nye partier som har samlet nok underskrifter til å stille i kommende valg. Artikkelen hadde tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet».
Leder av Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, var én av de intervjuede, da hennes parti var ett av de fire omtalte. Hun mente premissene var uklare, siden hun ikke fikk vite at også andre partier skulle omtales. Videre reagerte hun på tittelformuleringen, ettersom hun aldri har uttalt at hun håper på kaos. Det er det motsatte av hva partiet står for og håper på, påpekte klager.
Hun anførte at Klassekampen også ga en feilaktig fremstilling av partiets hovedsaker, og at spørsmålet om disse ikke var inkludert i sitatsjekken som ble gjennomført. Ifølge klager ble heller ikke rettinger hun gjorde i sitatsjekken tatt til følge. Dessuten reagerte hun på hvordan avisen refererte hennes reaksjon etter å ha lest Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt. Ifølge klager hentet Klassekampen tekst fra hennes LinkedIn-profil, men «sakset» og «endret på» denne, slik at gjengivelsen ble fordreid. Det ble heller ikke opplyst at «uttalelsen» var hentet fra LinkedIn, påpekte klager.
Klassekampen anførte at dialogen mellom journalist og klager viste at klager var klar over at hun ble intervjuet. Videre forklarte avisen at den måtte forkorte intervjuet av plasshensyn, og at sitatene klager rettet, ikke ble brukt. Klassekampen påpekte at avisen ikke er forpliktet til å publisere alle sitat, eller opplyse hvordan en sak vil se ut til slutt. Videre opplyste avisen at den valgte å presentere de to sakene som fremsto som partiets kjernesaker. Med hensyn til tittelen, forklarte avisen at den pekte på at partigründerne er avhengige av kaos i valget for å nå opp til stortingsplass, mer enn at samtlige uttrykte at de håpet på det.
Klassekampen erkjente at det burde gått klarere fram, men avviste at det innebar noe presseetisk brudd. For øvrig anførte avisen at det ikke er uvanlig praksis å gjengi innhold fra åpne sosiale medier-kontoer, og at redaksjonen har tilbudt å korrigere hvordan de refererte klager i denne sammenheng.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3. I dette tilfellet konstaterer utvalget at klager ble orientert om at konteksten for intervjuet var den offisielle registreringen i partiregisteret. PFU merker seg at påklaget publisering også handler om dette. At klager ikke ble orientert om at også andre partier skulle omtales, innebærer ikke noe premissbrudd.
Mediet avgjør hva som publiseres:Klassekampen måtte også kunne velge ut de to sakene som fremsto som partiets hovedsaker. Det faller inn under mediets redigeringsrett. Som det går frem av VVP har kilder heller ikke krav på å bli gjengitt i sin helhet, og det er redaksjonen selv som endelig avgjør hva som publiseres.
Kilder skal gjengis korrekt: Pressen plikter imidlertid å gjengi meningsinnholdet i kilders uttalelser, jf. VVP 3.7, og sørge for at opplysninger blir korrekte, jf. VVP 3.2. Sitatsjekken skal dessuten sikre at fakta i det som gjengis blir riktig, jf. VVP 3.8.
PFU noterer seg at Klassekampen opplyser å ha basert deler av det som ble referert, på noe klager hadde skrevet i sosiale medier. Samtidig fremstiller Klassekampen dette som noe klager skal ha uttalt til avisen. Det er utvalget kritisk til. Når mediene skriver at kilden har fortalt noe, bør kilden også ha sagt det. Videre merker utvalget seg at det avisen gjengir, heller ikke er akkurat det klager selv skrev. Slik utvalget ser det, burde det være mulig å gjengi mer presist når man refererer skriftlige kilder. PFU lander likevel på at meningsinnholdet i det gjengitte er innenfor et akseptabelt tolkningsrom. Utvalget konkluderer imidlertid med at avisen skulle fått frem at det handlet om en uttalelse hentet fra LinkedIn, og viser til at det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet
fra andre medier, jf. VVP 4.4.
Titler skal ha dekning i stoffet: Når det gjelder Klassekampens tittel, «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», er utvalget også kritisk. Som PFU har uttalt en rekke ganger, må mediene kunne vinkle stoffet, og spissing er akseptabelt, så lenge det ikke resulterer i en feil fremstilling. Mediene må derfor være seg bevisst hvordan en sak presenteres, og sørge for at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4. Dette er ikke minst viktig for å ivareta journalistikkens troverdighet.
I dette tilfellet finner PFU ingenting i intervjuene med de fire partilederne som bygger opp under påstanden i tittelen. Utvalget merker seg også at Klassekampen erkjenner at det heller ikke er noe klager har uttrykt. For PFU er det vanskelig å se at leserne skal kunne oppfatte «dei» i tittelen som en henvisning til noe annet enn partilederne som er intervjuet. Leserne vil derfor utvilsomt ta klager til inntekt for tittelens konstaterende påstand, noe som altså
ikke stemmer. Utvalget forstår også at klager kan oppleve det belastende å bli knyttet til tittelen når kaos er det motsatte av det partiet står for. PFU må derfor fastslå at Klassekampen her har gått lenger enn det er faktisk dekning for.
Klassekampen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4.
Oslo, 29. april 2025
Anne Weider Aasen, Ellen
Ophaug, Ådne Lunde, Ole
Kristian Bjellaanes, Kjersti
Torbjørnsrud, Asle Toje
