Eduardo Halfon

Tarantell

Oversatt av Signe Prøis

Solum Bokvennen 2025, 149 sider

Utgangspunktet for Eduardo Halfons «Tarantell» er et av de sprøeste jeg kan huske å ha lest: I fjellene i Guatemala samles en gruppe jødiske diasporabarn, i alderen 12–14 år, for å delta på en slags «leir» sommeren 1984. Der skal de lære «ferdigheter for å overleve i villmarken, men også overlevelsesferdigheter for jødiske barn i villmarken. Det er ikke det samme, ble vi fortalt». Neivel? Så følger noen merkelig militante, men tross alt ordinære leirskoledager, inntil sommerleiren plutselig, før noen vet ordet av det, er gjort om til en konsentrasjonsleir. Barna hundses og ydmykes av de voksne, de tvinges til meningsløse arbeidsoppgaver, til å utøve vold mot hverandre, til å kravle og spise som dyr, alt under overoppsikten til leirkommandant Samuel Blum, som har romanens titulære tarantell på armen – en feilkobling i fortellerens hukommelse, fordi «det siste jeg hadde forventet å se den morgenen, på et rødt armbind rundt den venstre bicepsen til Samuel Blum, var et hakekors».