Ujevn Hollender

Det som er bra blir blekt ved siden av hun som er best.

Magnus Andersson

DAVIDSEN: Synger Hollenderen i Operaen i 2024. Foto Erik Berg/DNOB

Wagner

Der fliegende Holländer

Lise Davidsen, Gerald Finley, Edward Gardner (dir.), Orchestra and Chorus of Norwegian National Opera

Decca/Universal

Etter å ha påkalt Satans navn er Hollenderen dømt til å evig seile på verdenshavene. Hvert syvende år får han gå i land for én dag, og finner han en kvinne som elsker ham forbeholdsløst blir han fri fra forbannelsen. Senta (Lise Davidsen) elsker ham på denne måten, men likevel tror ikke Hollenderen på henne. Han legger ut på sjøen igjen, og Senta ser ingen annen utvei enn å kaste seg i døden. Dermed er kjærlighetsakten fullbyrdet. Hun har elsket ham livet ut. Hollenderen er fri.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Konsert

Treffer hardt og mykt

Billie Eilish går med lave skuldre fra det dempede til det spektakulære, mens hun holder Unity Arena i sin hule hånd.

Eirik Blegeberg

C’MON BILLIE: Eilish gjør «When the Party’s Over» liggende. Her fra Stockholm-konserten fire dager før norgesbesøket. Foto: Samir Hussein/WireImage for Live Nation

Billie Eilish

Hit Me Hard and Soft: The Tour

26. april, Unity Arena i Bærum

Massehysteri, skrik og skrål har vært en del av populærkulturen så lenge at det er vanskelig å vite når og hvor det begynte. Var det med Lisztomanien rundt pianovirtuosen Franz Liszt på 1840-tallet, eller – som Jon Savage argumenterer for i boka «Teenage» – var det med Frank Sinatra på Paramount Theater i krigsårene hundre år senere?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Gjestespill

Draget i musikken

Anne Hytta (Komponist og hardingfelespiller)

KAIROS QUARTETT: Skaper et drag og et stille inferno av gnistrende nervetråder. Foto: Rene Loeffler

På en sammenkomst for ikke lenge siden hørte jeg en rekke musikere presentere noe av det de holder på med. Alle var dyktige musikere som spilte godt, og en av dem skilte seg ut. Ikke som spesielt dyktig eller virtuos, selv om vedkommende er det også, men med draget gjennom det som ble spilt. Det traff meg, og det traff mange i rommet, tror jeg.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn