Det ser dessverre ut til at det blir flertall for et generelt bevæpnet politi i Norge. 14. april hadde Klassekampen et oppslag på førstesiden, fulgt av to sider inne i avisen, der en politistudent ble sitert på at hun ikke kjenner noen politifolk som drømmer om å skyte folk. Det skulle vel egentlig bare mangle. Om så var, ville vi være ille ute. Det er kanskje å ta hardt i, men hele oppslaget leder tanken i retning av at politiet blir gitt en slags offerposisjon, og jeg mener at utsagn som det ville vært viktig å «bore i», får stå ukommentert. Jeg støtter Ole Petter Jupskås (Klassekampen 16. april) i at det er svært mange spørsmål som er langt viktigere å ta opp, enn hvor vidt politifolk «har lyst til å skyte folk», og opplever også artikkelen som noe tabloid.
