Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Film

Lynchs dobbelt­eksponering

Snart 25 år etter premieren er det ennå ikke laget en mer kompleks refleksjon over kjønn og begjær i Hollywood enn i «Mulholland Drive».

Vertigo: Både Hitchcocks og Bergmans kvinnelige tvillingsjeler vekkes i minnet av Naomi Watts’ og Laura Harrings sammensmeltende skjebner i «Mulholland Drive». Foto: Another World Entertainment

Mulholland Drive

(USA/Frankrike, 2001) Regi og manus: David Lynch Drama/ 2t. 2min./ Kino

Både nye og gamle David Lynch-fantaster bør kjenne sin besøkelsestid nå som en restaurert utgave av «Mulholland Drive» (2001) settes opp på utvalgte norske kinoer i anledning regissørens bortgang i januar. Slik filmen selv er et popkulturelt amalgam av heslig americana og svermerisk film noir, av Hitchcocks «Vertigo», Wilders «Sunset Boulevard» og Bergmans «Persona» – har «Mulholland Drive» blitt et selvsagt referanseverk for filmer som tar for seg Hollywood som kannibalistisk kulturfabrikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen