Det er ikke til å komme utenom: Å lese bøker, se film eller følge TV-serier har mer og mer blitt en øvelse i å takle dypt dystopiske forestillinger. Jeg får ofte følelsen av at vi kollektivt har mista troa på framtida. Til og med superheltsjangeren, som historisk har vært fylt av de enklere «stor helt redder dagen»-narrativene, handler nå stadig oftere om dyptliggende korrupsjon og politiske strukturer som ødelegger verden.