Dag Solstads forfatterskap møtte jeg bokstavelig talt på betonggulvet, i øyenhøyde, på begynnelsen av 1980-tallet, som sesongarbeider ved Forlagssentralen, mens jeg til tider ulykkelig og ensom studerte teologi. Sannsynligvis pakket jeg bøker til Mammutsalg, romaner jeg den gangen ikke leste, bare sorterte i bestemte antall til landets bokhandlere, stabler av bøker med stor skrift på omslaget: «Svik. Førkrigsår», «Krig 1940», «Brød og våpen». Kanskje merket jeg meg også «25. septemberplassen», den siste med handling lagt til Halden. Nesten to tiår seinere, etter å ha lest det meste han hadde skrevet, var jeg på vei dit, til første samtale med Solstad. I november 1998 inviterte Norsk Forfattersentrum til feiring av senterets 30-årsjubileum. Samtalen i Halden ble noen måneder seinere publisert i Vinduets nettutgave under tittelen ‘Billige og dyre litterære triks’.