Du kan bla til neste sideBla med piltastene
I dag

Å gråte

Du vet kjære datter, at den siste tiden har jeg ikke vært i mange demonstrasjoner. Det er et ork å komme seg av gårde, heller ikke greier jeg å stå så lenge mens alle talene og appellene fremføres, altfor lange er de også. Og hørselen min er jo også elendig, selv med høreapparat. Lyden skurrer. Men du fikk det til likevel, sier jeg, som heller ikke denne gangen greide å komme meg av gårde. Så lurer man på hvor mye til eller fra en slik demonstrasjon betyr. Vi var kanskje 1000 der, sammen med et hav av palestinske flagg. Mens talene gikk sin gang, satt en kvinne med et lite barn og ga bryst. Jeg så hvordan hun forsiktig la barnet til rette i skjul av genseren, slik at han kunne die i fred.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?