Protestveven

Elisabeth Haarrs vaiende silkefaner og omsorgsfulle tekstiler manet til strid – men også til håp.

Ellen Aanesen og Unni Rustad

VERDEN OG VEVEN: En ung Elisabeth Haarr foran Rhodesiateppet.

Tekstilkunstneren Elisabeth Haarr viste oss gjerne rundt i huset på Søm i Kristiansand i november 2023, der hun bodde sammen med kjæresten Leif Nilsen. Han hadde ominnredet nesten hele huset slik at hun kunne lage kunst livet ut. Huset var fylt av den omfangsrike produksjonen hennes. Haarr viste oss en mappe det sto Kvinnefronten på. Der lå den første plakaten til Kvinnefronten, som Haarr laget i 1973. Valget av motiv var en protest, forklarte hun. På den tiden var det var så mange knyttnever i omløp, og alle knyttnevene gjaldt kamp, kamp, kamp. Det opplevde hun som veldig mannslig. Hun ville lage en kvinnelig og feminin plakat, som var noe helt annet i vrimmelen av knyttnever og røde flagg. Dermed laget hun plakaten med kvinner som løper over en grønn blomstereng. Det vokser blomster i sporene av kampene, det man oppnår er så positivt og viktig å tenke på, understreket hun.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Utspekulert kvinnefiendtlighet

Afghanistan har blitt det mest kvinneundertrykkende regimet verden har sett i nyere tid. Norge har et ansvar.

Elisabeth Eide (Forfatter/professor og leder av Norsk PENs Afghanistanutvalg)

UTENFOR ALT: Med Taliban ved makten, har situasjonen for afghanske kvinner blitt forverret hver eneste dag. Her to kvinner utenfor en moske i Kandahar. Foto: Sanaullah Seiam, AFP/NTB

Talibans diskriminering av kvinner i Afghanistan er systematisk og institusjonalisert på en måte som er vanskelig å forestille seg, sier Dr. Sima Samar i Afghanistans menneskerettssenter (AHRC, grunnlagt i eksil 2022). En ny rapport gjør opp status for kvinner under Taliban-regimet. Den er adressert til CEDAW (Convention on the Elimination of all forms of Discrimination Against Women) og stiller realitetene på bakken opp mot Afghanistans forpliktelser overfor konvensjonen. En annen rapport fra samme senter tar for seg kvinners adgang til utdanning.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattKvinners rettigheter

Vårt ansvar

Mons Nordengen Dysthe (Miljøterapeut)

Vi har en lang vei å gå i kampen for likestilling. Over store deler av verden blir kvinners deltakelse i samfunnet, deres helse og frihet påført stadig strengere restriksjoner. I USA har høyesterettsdommen som sikret grunnlovsfestet rett til abort i nesten 50 år, blitt fjernet. Trump har selv skrytt av at det er han som er ansvarlig. Han har også gjeninnført regelen som sier at USA ikke gir økonomisk bistand til internasjonale organisasjoner, sykehus og klinikker som informerer om eller gjennomfører abort. På verdensbasis dør mer enn 22.000 kvinner som følge av utrygg abort hvert år, og rundt sju millioner kvinner opplever komplikasjoner rundt abort. Det er ikke noe som er «pro-life» ved abortforbud.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn