Donald Trumps første uker i presidentembetet er selvsagt illevarslende for demokratiet og den globale verdensordenen, men hvilke grupper sikret ham seieren? Foruten hvite arbeidere uten høyere utdanning var evangelikale kristne og katolikker avgjørende. 56 prosent av kristne velgere stemte på Trump, og siden kristne utgjorde 72 prosent av dem som møtte opp ved valglokalene, ble deres stemmer avgjørende. En studie fra Lifeway Research viste at 97 prosent av amerikanske protestantiske pastorer planla å stemme i 2024, hvorav 50 prosent foretrakk Trump framfor Harris.
En av de mest kontroversielle skikkelsene i Trump-administrasjonen er forsvarsminister Pete Hegseth. Hegseth har sterke bånd til høyreekstreme kristne bevegelser, spesielt pastor Doug Wilsons Communion of Reformed Evangelical Churches (CREC). Wilson har blant annet gjennom pamfletten «Southern Slavery, As It Was», argumentert for at slaveriet i Sør førte til «ekte hengivenhet mellom rasene». CREC ønsker et teokratisk samfunn styrt av bibelske lover der fokuset er kristen nasjonalisme.
Visepresident J. D. Vance, som konverterte til katolisismen i 2019, er en del av den samme religiøse nasjonalismen. Hans oppsiktsvekkende tale på sikkerhetskonferansen i München forrige uke, der han uttrykte større bekymring for demokratiet og ytringsfriheten i Europa enn for trusselen fra Russland og Kina, illustrerer hvor ytterliggående og farlige disse såkalte kristne politikerne er. Hegseths og Vances tilknytning til dette miljøet viser hvordan kristen nasjonalisme får økende innflytelse i Trumps indre krets.
Denne nasjonalistiske kristendomsformen er utvilsomt drevet av frykt, frykten for å miste, ikke bare hva de kaller den kristne arven, men også for å miste det hvite overherredømmet. Det er en frykt for «de andre», for de ikke-hvite, for liberale, migranter og overnasjonale institusjoner som WHO og FN. Under fernissen av kampen for et såkalt kristent USA ligger også rasismen som kom klart til uttrykk i Trumps valgkamptaler. Selv de mest hatske anklager mot blant annet haitiske immigranter fikk ikke de kristne velgerne i stor nok grad til å tvile på Trump.
De kristne på ytre høyre fløy har heller ikke gjennomskuet eller ønsket å gjennomskue Trumps dobbeltmoral i viktige moralske spørsmål som abort. En svart kvinne uttrykte det slik: «De mest undertrykte i USA er svarte kvinner, og 92 prosent av dem stemte for Harris. Hvorfor? Fordi Republikanernes fokus på fostre står i skarp kontrast til deres manglende handling mot strukturell rasisme, som fortsetter å ramme svarte mennesker.»
Kristne motstemmer finnes, som biskop Mariann Budde, som konfronterte Trump under gudstjenesten dagen etter presidentinnsettelsen. Organisasjoner som Christians Against Trumpism og Faithful America beskriver Trump som en «eksistensiell trussel mot vårt demokrati». Et samarbeid mellom prominente kristne fra begge politiske partier, Bipartisan Christian Group Forming Super PAC, driver også aktivt motstandsarbeid. Store kirkesamfunn har kritisert deler av Trumps politikk, som massedeportasjonen av immigranter. Både amerikanske katolske biskoper og paven har tatt kraftig til motmæle mot Vance. Likevel har disse motstemmene verken vært sterke eller tallrike nok til å hindre Trumps farlige nasjonalistiske og kolonialistiske politikk.
Utvilsomt har visse evangeliske gruppers støtte til kristen nasjonalisme og Trumps politikk mange paralleller med høyrenasjonalistiske og fascistiske bevegelser i Europa før den andre verdenskrig. Det som nå utspiller seg, kan sammenlignes med en form for Gleichschaltung – en systematisk tilpasning av samfunnet og det politiske systemet til ettmannsstyre, slik det skjedde i Hitlers Tyskland i 1933.
Ved bruk av nasjonalistisk retorikk og løfter om å styrke Amerika har Trump iverksatt voldsomme budsjettkutt som nå også går utover ikke-kommersielle kristne organisasjoner som arbeider med humanitær hjelp til blant annet flyktninger og immigranter. De store kristne bistandsorganisasjonene rammes dramatisk av den planlagte nedleggelsen av USAID, samtidig som de anklages av republikanerne for å bruke religion som et skalkeskjul for å hvitvaske offentlige midler. Selv om organisasjonene har avvist anklagene og protestert høylytt over de fatale konsekvenser USAID-nedleggelsen får for nødlidende over hele verden, vil neppe de kristne Trump-tilhengere våkne fra tornerosesøvnen. Enten får de ikke med seg hva som skjer, eller så svelger de motstandsløst republikanernes narrativ.
Den moralske krisa på den kristne høyrefløyen er komplett og gjennomgripende.
