Nå spilles skjebnesymfonien i kongeriket. Skjebnen til de siste uberørte vassdragene skal avgjøres. En stor og ikke minst viktig avgjørelse for vår generasjon som har stått i kampen for varig vern og ikke minst for kommende generasjoner som med den tiltagende bit for bit nedbygging av norsk natur har minimale muligheter ril å oppleve urørt natur. I løpet av et par generasjoner har vi bygget ut 70 % av vassdragene. I disse dager behandler stortinget nærmest som en hastesak, uten noen form for bredere mediedebatt, med muligheten til å oppheve vern under dekke av flomsikrende tiltak. Det spørs om det ikke ligger underliggende motiver bak. Antakelig bit for bit utbygging. Man fikk jo bange anelser da man så miljøministeren i lavtflygende helikopter over våre vassdrag sammen med EUs energiminister. Er det ikke dette det norske folk har sagt nei til EU to ganger, at vi vil ha kontroll på vår vasskraft og fiskeressurser? Nå ser det slik ut i skrivende stund at majoriteten med de tre største partiene på stortinget med det grønne senterpartiet på slep støtter et forslag fra ytre høyre (som for øvrig har ytret ønske om å bygge ut flere vassdrag) om å åpne opp for å tukle med det varige vern av vår naturs siste frittrennende blodårer. Glemt er sitatet fra en kjent nylig hjemvendt politiker: «Tiden for nye vasskraftutbygginger er nå over»