Det er mye fin musikk i musikalen «Once» på Det Norske Teatret. Men du verden, som det drar ut.

Musikalsuppe på en spiker

TeaterMariken Lauvstad

FOLKSOMT: I «Once» blir det vel mange scener, sidespor og unødvendige karakterintroduksjoner som ikke fører noensteds hen, mener vår anmelder. Foto: Siren Høyland Sæter

Once

Det Norske Teatret, Oslo

Av: Enda Walsh.

Regi og koreografi: Jakob Höglund.

Oversetter: Frida Ånnevik.

Med: Kim Helge Strømmen, Ina Svenningdal, Lasse Kolsrud, Joachim Rafaelsen, Ingrid Jørgensen Dragland m.fl.

En gatemusiker står med gitaren sin i en travel gate i Dublin. Han synger en ukjent sang, en han må ha laget selv. Mannen er utvilsomt talentfull. Han synger med lidenskap. Likevel haster folk forbi og legger knapt merke til ham. Men så stopper en ung kvinne opp. Hun blir stående. Og hun lytter. Det er åpenbart at musikken hans treffer henne på en helt spesiell måte. Nysgjerrig og direkte spør hun om låtene, forteller at hun spiller piano, og de begynner å snakke om musikk.

Perspektiv

Førstkommende lørdag åpner Sandefjord Kunstforening en utstilling med Hedevig Anker – «Alt vil forsvinne» og Tone Myskja «Biter som faller». Utstillingen står til 9. mars.

I seng med fienden

I dagIvar Sekne (Oslo)

To norske jenter med somalisk bakgrunn, uten særlig interesse for politikk, dro til Syria i 2013. De dumma seg ut ved å melde seg inn i IS, gifte seg med to fremmedkrigere med norsk bakgrunn, gjøre husarbeid og ha omsorg for felles barn. De har måtte betale en høy pris for å ha støttet en terrororganisasjon som har utført frastøtende og menneskefiendtlige handlinger. Den ene jenta fikk fire års og den andre to års fengsel.