Du kan bla til neste sideBla med piltastene

For den svenske rapperen Silvana Imam er det nå bare å danse på de røde rosene ... eller?

Elsker, elsker ikke

IntervjuRauand Ismail

Til deg min kjære: Når Silvana Imam kjenner på kjærligheten er den alltid voldsom. Hatet likeså. Foto: Dawid Habib

Det går ennå gjetord om de første konsertene hennes. I starten av et tiår der innvandringsdebatten skulle ri Skandinavia som en mare, og det svenske samfunnet befant seg i en politisk brytningstid, sto hun plutselig der, på scener over hele Norden og rommet langt mer enn vi var vant til at rapartister kunne romme. Hun het Silvana Imam, var datter av en syrisk far og en litauisk mor, og bokset liksom langt over egen vektklasse. Cooky pussy; Beastie Boys / Yeah, jag är rappens Tarantino.

I den sammenvevde historien om den irske rapgruppa Kneecap, er språkets betydning den sterkeste tråden.

Fort og gælisk

FilmomtaleFilmIda Madsen Hestman

Kneecap: Mo Chara, DJ Próvai og Naoise. Foto: Helen Sloan / Sony Pictures Classics

«Kneecap»

Regi: Rich Peppiatt

BFI / Fine Point Films

1 t. 45. / På kino 7. februar

Det er mye som skjer rundt den stadig hypede irske hiphop-trioen Kneecap om dagen. Den selvtitulerte filmen om deres tilblivelse – en miks av myter, rykter og faktiske ting som har skjedd – er en av årets mest underholdende filmer, om noe så nerdete som språkpolitikk.

Regien i Operaen er problematisk, men de musikalske prestasjonene er gode.

Museal Otello

OperaMagnus Andersson

MARITA SØLBERG: Imponerer som Desdemona, og er med på å redde «Otello», som har et grunnleggende regi-problem. Foto: Erik Berg/DNOB

Giuseppe Verdi

Otello

Arrigo Boito (libretto)

Georg Zlabinger (regi), Julia Jones (dirigent), Daniel Johansson, Marita Sølberg, Yngve Søberg

Den Norske Opera & Ballett, 25. januar

Når sceneteppet går opp i «Otello» (1887), Verdis nest siste opera, og hans andre basert på et Shakespeare-stykke, står karakterene på utstilling. Regikonseptet fra Georg Zlabinger sier at vi befinner oss på et museum. Koret representerer publikum, men med en litt for enhetlig klesstil tror jeg de færreste i salen føler seg inkludert. Karakterene får så liv, og vi – eller koret – kan deltakende betrakte det som skjer på scenen i et historisk tilbakeblikk.