Billedfabrikken

Historien om ufaglært masseproduksjon av malerier i en vestlandsbygd er praktfull, men boken som forteller den, er ikke fullt så frodig.

Kåre Bulie

KARUSELL: John Hosøy og Strandamalerne malte flere bilder parallelt ved hjelp av en egenartet innretning. FOTO: AAGE STORLØKKEN, FRA BOKA

Kunstnerkollektivet Alt Går Bra (red.)

Strandamalerne. Norges mest populære malerier

Museumsforlaget 2024, 284 sider

I november 1956 forlot Dagbladet sine urbane omgivelser i hovedstaden til fordel for et småsted nord for Bergen. Der ble avisens «utsendte medarbeider» Michael Grundt Spang møtt av det tittelen på artikkelen han forfattet etter provinsbesøket, med umiskjennelig skepsis karakteriserte som «2400 'kunstverk' i året på malerifabrikk i Lindås».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Dikt

Vekk frå verda

Boka «Liv» teiknar eit bilete av ei forfattarmor som ikkje greier å sjå dottera si.

Hadle Oftedal Andersen

Merksemd: Mora vel litteraturen over dottera i Ingeborg Arvola sine tekstar. Foto: Ioann-Mark Kuznietsov/Unsplash

Liv Lundberg

Liv

Med tekster av Ingeborg Arvola

Cappelen Damm 2025, 95 sider

Dette er ei bok med to opphavskvinner. På eine sida er det ei etterlaten diktsamling av Liv Lundberg, som gjekk bort for tre år sidan. På andre sida får me, innimellom dei 65 sidene med dikt, 25 korte biografiske prosatekstar skrivne av Lundbergs dotter, forfattaren Ingeborg Arvola. Mellom desse to røystene oppstår det ei spenning. Lundberg si poetiske røyst vender seg vekk frå det personlege, medan Arvola si prosarøyst tvert imot går direkte til det personlege, og forsøker å setta ord på livet saman med ei mor som ikkje har vore så enkel, for å seia det slik. Sluttresultatet er kanskje ikkje så stor litteratur i alle stykke, men definitivt ei opning mot eit stort menneskeleg felt som det er lett å la seg gripa av.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Biografi

Kvit svane, svart svane

Dobbeltbiografien om Joan Didion og Eve Babitz handlar ikkje om litteratur, men satsar alt på å dele dei to inn i motstridande kvinnekategoriar.

Anna Kleiva

Heimtrakter: Joan Didion fotografert i Los Angeles 2. august 1970. Foto: Kathleen Ballard, Los Angeles Times/Wikimedia Commons

Lili Anolik

Didion and Babitz

SD Books 2024, 352 sider

På 2010-talet via den amerikanske journalisten Lili Anolik mykje tid til å leite opp, innynde seg hos, intervjue og til slutt relansere den gløymde forfattaren Eve Babitz; vi som elskar det babitzske viddet må for alltid vere takknemlege for det. Ho skreiv ein underhaldande biografi om forfattaren i 2019, og kom allereie då med eit blodtørstig glefs mot den samtidige og meir kjende Joan Didion. No har ho skrive ein ny biografi om Babitz med utgangspunkt i eit usendt, forrykande og infamt brev adressert til Didion, funne i arkivet etter førstnemnde. I «Didion and Babitz» – skriven i same uendeleg pratsame stil som førre bok – let ho Didion, med all sin kred, fungere som ein slags trojansk hest for å få folk til å lese om Babitz. Trikset har fungert – i motsetning til 2019-biografien har denne boka fått gjennomslag og omtale i så vel New York som Noreg.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn