Hver gang vi bikker over nyttår fristes jeg til å trekke den samme boka ut av hylla, om så bare for å bla litt, lese noen passasjer og friske opp minnet fra forrige gang jeg leste den ut, andre ganger nettopp for å lese den igjen; det er salig Jan Jakob Tønseths tredje roman, velsigna med den vidunderlige tittelen «Resignasjon og portvin», utgitt i det herrens år 2002; tredje, og siste, roman om Hilmar Iversen, Tønseths kommunist, spaniafarer, krigsveteran og prostesønn fra Vågan i Lofoten. Hvorfor? Jo, hør her: I denne siste romanen har Hilmar Iversen brutt med kommunismen. Vi skriver Norge på slutten av 1950-tallet, og som tittelen tilsier, har han resignert, han har – skrekk og gru! – flytta til Fredrikstad, den søvnige småbyen over dem alle (tro meg, jeg er derfra selv).