En livsfarlig løgn på Oljemessa

Tale Løkeland Ryste (Nestleder, Natur og Ungdom) og Magnus Stenroos (Sentralstyremedlem Natur og Ungdom)

I dag deler Jonas Gahr Støres regjering ut enda flere lisenser for å lete etter enda mer svart, skitten olje på oljebaronenes konferanse i Sandefjord. Det er her de rikeste av de rike med de skitneste fingrene oppholder seg. Oljebaronene har ingen tro på at noen klimamål skal nås, og derfor kan de sammen med Jonas og hans regjering lyve så det renner med stor selvtillit: «Videre norsk oljeleting er nødvendig for å nå klimamålene.»

Dette er renspikka løgn. Norsk olje dreper mennesker over hele verden, og Jonas’ regjering går over lik for å benekte sannheten, som er at hele 87 prosent av grunnen til de dødelige klimaendringene er kull, olje og gass. Det er kun stusslige cirka 2 prosent av oljas enorme forurensing som kan endres gjennom hvordan den produseres. Dermed er 98 prosent av all olje helt lik, og det spiller ingen rolle hvor den kommer fra. Det betyr at uansett hvor mye og lenge norske oljebaroner lyver, kan norsk olje aldri redde klimaet. Den skaper klimakrisa. Det er grunnen til at vi roper med all luft vi har igjen i lungene: Leting etter mer svart olje vil drepe oss.

«Bristepunktet er her»

Jonas skal være arbeidernes forkjemper, men norske oljearbeidere mister jobben hvis vi fortsetter som nå. Det er ikke dem videre oljeleting er til fordel for. Arbeidsplassene er ekstremt sårbare og i stor fare i en verden som ikke ønsker mer olje. Jo tydeligere de livsfarlige konsekvensene av klimaendringene nå blir, desto fortere vil det gå, og det kan endres på et øyeblikk. Ved å slutte å lete vil vi kunne tvinge oljebaronene til ekte omstilling, og tvinge de til å skape arbeidsplasser vi faktisk er trygge i. Vi kan ikke kjøre i full fart fremover samtidig som vi kjører full fart bakover. Med videre oljeleting, velger vi skitten, livstruende olje.

Oljebaronenes eneste mål er å holde oljebransjen kunstig i live lengst mulig, før den krasjlander og imploderer på egen hånd. Dette gir dem mest penger i egen lomme, og minst mulig ansvar når olja er verdiløs. Her får de blind hjelp av sittende regjering til å fortsette som før, med Jonas langt nede i sine dype, skitne lommer. Sammen går de over menneskelik med sine flotte dresser og nye slips. Bristepunktet er her. Sannheten må vinne fram: norsk oljeleting dreper.

DebattØkonomi

Må vi jobbe hardere?

Arne Øgaard (Forfatter av «Ny økonomi for en truet verden» og redaktør i Pengevirke)

Hovedbudskapet til Martin Bech Holte er at vi nordmenn er blitt oljelate, og at vi må jobbe hardere for at vår velstand skal bestå. Dette er selvsagt en grov fornærmelse mot alle som strekker jobbkreftene lenger enn godt er. Men han har et poeng i at norsk byråkratis krav til rapportering kan hindre at viktige oppgaver blir gjort. Et annet hinder kan være ledelsens manglende evne til å lytte til de ansattes initiativ.

I intervjuet i Klassekampen hevder Holte at nordmenn er blitt rike fordi vi har jobbet hardt, men slit fører sjelden til rikdom. Det er det oftest effektiviseringstiltakene som gjør. Hvis en maskin erstatter 50 mann, kan mange av disse settes til omsorgsarbeid og undervisning og dermed bidra til å heve velstanden i samfunnet. En forutsetning er selvsagt at den økonomiske gevinsten ikke kun blir hos maskineieren, men kommer hele samfunnet til gode.

Holte hevder også at folk ikke bruker evnene sine. Det er også en svært ensidig påstand. I og med at svært mye av norsk produksjon er flyttet utenlands, blir det stadig færre muligheter for mennesker med tekniske begavelser til å bidra i utviklingen. At vi nå må importere så mye av det vi trenger, er kanskje den mest uheldige siden av oljeøkonomien. Det gjør oss svært sårbare, både når det gjelder prissvingninger og tilgang på viktige varer.

Vi baserer mye av økonomien på olje, laksemishandling og våpen. Vårt komparative fortrinn har vært billig kraft og elektrometallurgisk industri, men når kraftprisene forvises til en europeiske børs, er også dette blitt usikkert. Mange gründere har ideer, men det er vanskelig å konkurrere mot et Kina som har billig og svært effektiv arbeidskraft, høyt utviklet teknologi, kontroll over stadig mer av jordas råvarer og gunstig offentlig finansiering. I en slik situasjon holder det ikke bare å jobbe hardere. Det som først og fremst trengs, er fantasi.

aroegaa@online.no

DebattSyria

Marshall-hjelp til Syria

Marte Ulltveit-Moe (Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand)

Det finnes håp for det utbombede og nedslitte Syria. Diktatoren Assad har rømt sin vei. Revolusjonen, da den omsider kom, var forbausende fredelig. HTS, som nå har makta i Syria, har lovet å respektere religiøst mangfold. Den nyutnevnte sentralbanksjefen i Syria er en kvinne, Maysaa Sabrine. Syria har en dyktig faktasjekk-redaksjon (Verify-Sy), som nylig avslørte at CNN var blitt lurt av en tidligere torturist som framstilte seg som krigsfange.

Det er selvsagt også fare for at de nye makthaverne i Syria, som tidligere var en del av al-Qa’ida, ikke kommer til å arrangere frie valg. Mange er bekymra for hva som skjer i de kurdiske områdene. Midtøsten-eksperter sier det er svært usikkert hva som vil skje med Syria under HTS, og oppfordrer vestlige myndigheter til å følge nøye med.

«Kanskje det nå er på tide å ta en demokratisk risiko?»

Store deler av Syrias befolkning har flyktet. Mange ønsker å bidra til å gjenoppbygge landet, men det er tungt å reise tilbake når en har mista alt. Kanskje det er på tide å ta en demokratisk risiko? Ingen vet hvordan Syrias framtid vil bli – men kanskje den blir bedre hvis gode krefter bidrar til å bygge opp igjen skoler og vannverk?

Norge og andre land fikk Marshall-hjelp etter andre verdenskrig, fordi USA ønsket å sikre sin innflytelse i Europa. Det kan man si mye om. Men grunnideen er god: Send hjelp til nedslitte land, så blir de kanskje dine venner og politiske allierte i framtida. Her er det en høy oppside: Et fredelig og demokratisk Syria med venner i Europa. Hvordan kan norske myndigheter og organisasjoner bidra til å hjelpe Syria nå? Vi skal vel ikke bare sitte og vente på om det er demokratiske eller udemokratiske krefter som vinner?

m.ulltveit-moe@kristiansand-bystyre.no