Takk til statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet for hans svar 30. desember på vår kronikk. Nå er tausheten brutt, og vi kan få en debatt om de svært skadelige regnskapsreglene som departementet under Erna Solberg innførte i 2002 for utgiftene til de ansattes tjenestepensjoner.

Som Narud skriver, økte kommunenes pensjonspremier ekstraordinært fra 2022 til 2023, fra 36 til 54 milliarder kroner. Det ble kjent et stykke ute i budsjettåret 2023. Det er Stortinget som fastsetter kommunenes inntektsrammer, og da var det selvsagt regjeringens og Stortingets ansvar å sette kommunene i stand til å håndtere en slik ekstraordinær situasjon gjennom en tilleggsbevilgning.

Naruds svar er å late som ingenting, fjerne (!) de virkelig betalte pensjonspremiene fra driftsregnskapet, og sette inn departementets stabile fantasitall kalt «pensjonskostnad» på bare 24 milliarder i stedet. Så gir departementet instruks til kommunene om å føre 30 milliarder som fiktiv inntekt for 2023, kalt «premieavvik», og sette 30 milliarder opp som fiktiv fordring i balansen. Departementets opplegg er videre at denne fiktive fordringen aldri blir innfridd, og at kommunene må tapsføre den med en sjuendedel hvert år i årene 2024–2030. Det er ikke til å tro, men alt sammen står i § 3–5 i den budsjett- og regnskapsforskriften som departementet har fastsatt – på fullmakt fra Stortinget.

Først når driftsregnskapet forverres av denne tapsføringen, vil departementet anerkjenne at kommunene har behov for å få dekket disse 30 milliardene – inntil sju år på etterskudd! Det er lurt av departementet å tvinge kommunene inn i departementets fantasiverden, for det betyr at kommunene gir staten et sju år langt gratislån på gjennomsnittlig 15 milliarder (synkende fra 30 til 0). Men for kommunene, som fra og med 2023 har hatt en svært vanskelig økonomi og raskt forverret likviditet, betyr det krise for stadig flere av dem.

Departementets «stabilisering» av kommunebudsjettene er et narrespill, som Erna Solberg innførte da hun var kommunalminister i 2002. Statssekretær Narud og statsråd Sande må ta jobben med å få slutt på det. Dynamikken i dette har ekspandert i de fleste av disse årene. Derfor er den samlede effekten ikke slik at statens gratislån fra kommunene forsvinner slik vi har beskrevet for 2023-premieavviket isolert sett. For Kommune-Norge samlet har det nemlig kommet nye premieavvik på toppen av de gamle hvert eneste år siden 2002. Oftest har de nye vært større enn tapsføringen av de gamle, slik at Kommune-Norges påtvungne gratisutlån til staten har økt i alle årene unntatt 2013, 2015, 2016, 2017 og 2020. Per 31. desember 2023 hadde det altså vokst til om lag 65 milliarder kroner!

«Situasjonen kan raskt utvikle seg til et mareritt, som når et pyramidespill ikke får fortsette å ekspandere»

Bare rentetapet av det påtvungne gratisutlånet er nå på omkring tre milliarder årlig for kommunene.

Så lenge premieavvikssystemet ekspanderer, vil den årlige nettoeffekten av fiktive luftinntekter få driftsregnskapene til å se kunstig bedre ut, men slik at likviditeten ikke henger med men blir stadig svekket. Man kan ikke betale innkjøp med en luftfordring på 65 milliarder.

Det store marerittet begynner når systemet skal bygges ned, slik at det blir netto luftutgifter i form av tapsføring av fiktive tap. Det vil få driftsregnskapene til å se kunstig dårligere ut. De vil forverres med 65 milliarder hvis systemet bråstoppes per 31. desember 2024. Hvis det stoppes og så nedbygges over sju år vil de 65 milliardene fordeles over de sju årene. Dette må staten dekke på toppen av de regulære rammetilskuddene. Hvis ikke blir det en kuttkatastrofe uten sidestykke for kommuner og fylkeskommuner.

Vi skrev ikke at kommuner kan gå konkurs. Det var desken som i beste mening satte konkurs-ordet inn i overskriften. Men situasjonen kan raskt utvikle seg til et mareritt, slik det alltid skjer når et pyramidespill ikke får fortsette å ekspandere.

Det er viktig at denne regjeringen tar ansvar for å hindre dette.