Når man betrakter verdens tilstand, skulle man nesten tro at alt var bedre før. Det er selvfølgelig ikke riktig. Men noe var utvilsomt bedre: Billedkunsten. All billedkunst var i grunnen bedre. Bedre før totusentallet, bedre før nittenhundretallet, bedre før attenhundretallet, bedre før søttenhundretallet. Etter sekstenhundretallet har det bare gått nedover, etter den tidløse kunstens tid, nedover. Etter den klassiske tiden har kunsten bare degenerert, utartet, blitt en slave av den til enhver tid dominerende tidsånd. Det som kalles kunst i dag, er dødt, livløst, løgnaktig. Livsløgnaktig, kunne man si. Den levende kunsten, den store og sanne kunsten, derimot, kalles kitsch.