– Jeg blir veldig bekymra når jeg hører at man skal omplassere en lærer mot sin vilje. Jeg har ikke hørt om noe liknende, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Hun leder Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre og varsler at hun vil spørre skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) om beslutningen om å omplassere lærer Pål Finstad. På mandag må Finstad møte på jobb på en ny skole, etter at han mot sin vilje ble flyttet fra Trosterud skole.

Beslutningen om å flytte ham kom etter at han og åtte andre varslet om skolens ledelse og arbeidsmiljø.

Klassekampen skrev i mars at Finstad mottok en skriftlig advarsel etter at han for en periode valgte vekk Ipad i undervisningen. Han hadde akkurat overtatt en tredjeklasse som sleit med å lese og skrive og mente de ville ha nytte av å bruke penn og papir.

Metodefrihet

– Jeg tror at det er mange lærere som synes det er svært problematisk å høre om lærere som får innskrenket metodefriheten sin på den måten, sier Eidsvoll.

Metodefrihet innebærer at det er opp til læreren og dennes faglige skjønn å bestemme hvilke undervisningsmetoder som egner seg best.

– Her er det en lærer som har villet legge vekk digitale hjelpemidler i en periode, og det har skapt konflikter. Så kan det være mye ved denne saken jeg ikke kjenner til, men det ser ikke bra ut, sier Eidsvoll.

Hun mener både byråden og direktør Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten må på banen.

– Feid under teppet

Flyttingen har avstedkommet store protester fra flere i Skole-Norge. Et opprop for å beholde Finstad, som foreldrene i klassen startet, har nå over tusen underskrifter.

En av dem som har engasjert seg, er politisk nestleder Bjørn Revil i Oslo Frp, som er lærer og har jobbet med Finstad. I forrige periode satt han i Kultur- og utdanningsutvalget og er i dag vararepresentant i bystyret. I et debattinnlegg i Klassekampen 31. desember skrev Revil at Finstad er en av de dyktigste lærerne han har jobbet med.

– Dette er en lærer som har hatt gode resultater med undervisningsmetodene, så vil de flytte ham til en annen skole, sier han.

Revils oppfordring til byråden og direktøren i Utdanningsetaten er klar.

– Man må gjennomgå måten varslere blir behandlet på i Osloskolen. Varsling er en viktig del av det å drive en slik etat, og det er viktig at varslingsrutinene blir gjennomgått slik at det er trygt å varsle, sier Revil.

Han frykter saken kan skremme andre fra å varsle og mener det er et generelt trekk ved Osloskolen at problemer ikke blir tatt tak i.

– Under det forrige byrådet, så var det ganske mange tilfeller av vold og trusler i Osloskolen som ble feid under teppet. Statistikken viser at det er rundt 5000 tilfeller i året, så er det 25 som blir politianmeldt. Vi er helt avhengig av at lærere tør å si ifra når ting ikke er på stell, sier han.

– Rett til å si ifra

Også på Stortinget har saken om Pål Finstad blitt løftet. Hege Bae Nyholt (R), leder av Stortingets utdanningskomité, har stilt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skriftlig spørsmål om saken.

– Nå vet jeg at ministeren sikkert vil si at hun ikke vil kommentere enkeltsaker, men Skole-Norge er også en rekke enkeltsaker. Jeg synes dette viser noen problematiske trekk ved Skole-Norge, sier Nyholt.

Hun mener saken dreier seg om to ting: metodefrihet og varslervern.

– Her er det en lærer som har gjort det lærere skal gjøre: tatt en vurdering av elevgruppa si og sett at det er ting de må jobbe mer med. Det ligger til lærerens faglige skjønn å ta disse vurderingene, sier Nyholt.

Hun peker på den pågående tillitsreformen, som skal gi offentlig ansatte større frihet i arbeidshverdagen.

– Den skal forsterke det at lærerne kan utøve faget sitt, sier hun.

Nyholt understreker dessuten at lærere som varsler, skal ha samme vern som andre varslere. Hun mener statsråden må gjøre det tydelig at hun står sammen med lærerne for å hegne om deres metodefrihet.

– En prinsipiell uttalelse til støtte for lærere som velger å bruke sitt faglige skjønn, ville vært et tydelig signal både til lærere og skoler, sier hun.

Verken skolebyråd Julie Remen Midtgarden eller direktør i Utdanningsetaten Marte Gerhardsen hadde anledning til å stille til intervju med Klassekampen i går.

Kommunikasjonsenheten i Kunnskapsdepartementet skrev tidligere denne uka at «det er vanskelig for kunnskapsministeren å gå inn i en konkret personalsak».