Jeg skriver dette med et tungt hjerte som renner tårer av blod. Det føles som hjertet mitt knuses på nytt hver gang jeg ser bilder fra Gaza. Et sted langt unna, men likevel så nært i min bevissthet, utspiller det seg en lidelse så brutal at jeg ikke lenger kan lukke øynene og holde munn. Vi må ikke lenger late som om disse barna, disse familiene, er fremmede for oss.