Behovet for å se på fortida som noe avsluttet har mye til felles med behovet for å holde fortida i live – mer enn man skulle tro. Det siste behovet ledsages ofte av et berømt sitat av den spansk-amerikanske filosofen George Santayana: «Den som ikke husker fortida, er dømt til å gjenta den.» I grunn en versjon av en byggestein i psykoanalysen: Den undertrykte fortida vil alltid komme og forstyrre oss igjen, helst når det passer spesielt dårlig.