I Henrik Wergelands lange kampanje mot jødeparagrafen var kanskje historien om Gamle-Jakob og lille Gretha den mest virkningsfulle.
Claes Gills opplesning av Wergelands «Juleaftenen» i opptak fra 1972 er blitt en juletradisjon i NRK radio. Mange forbinder kanskje denne teksten med en blanding av julehygge og sentimentalitet, men i virkeligheten handler det om et av de mest politiske diktene i norsk litteraturhistorie. Som hovedperson valgte Wergeland seg nemlig en av de mest foraktede blant alle foraktede i nasjonens bevissthet: Den fattige jøden Gamle-Jakob, som lever av sjakring: det vil si å gå fra hus til hus og selge brukte klær og gjenstander.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent