Trompeten, traktoren og håpet
Det blir kanskje ikke rettferdig fred i Ukraina. Men for folk som Denys Haponyuk er nok fred likevel det beste.

På en kald og mørk novemberdag i Rivne-regionen står 13 år gamle Denys Haponyuk med trompeten i hendene, klar til å ledsage en fallen soldat på hans siste reise. Sammen med begravelsesorkesteret følger han prosesjonen fra den avdødes hus til kirkegården der folk fra landsbyen har samlet seg for å hedre den unge mannen – bare 24 år gammel – som ga livet for Ukrainas frihet. Rundt kisten står folk tett sammen: slektninger, venner og medsoldater. Noen i svarte sørgeklær, andre i uniform, men alle danner de en stille mur av sorg og respekt.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent