Norsk kunstpolitikk har vært så vellykket at ingen husker hvorfor den finnes.

Kunsten å miste

KommentarSandra Lillebø

Kulturministerposter ses gjerne på som en slags trainee-stilling til en ministerpost med virkelig makt. Foto: Javad Parsa, NTB

Kjølvannet av kulturkrigen er ikke et spesielt behagelig sted å oppholde seg. Bare spør norske kunstnere, som de seineste årene har bakset rundt som en liten plastjolle på opprørt hav. Værgudenes ansikter har vært mange: Fra Erna Solberg, som midt i Ways of Seeing-skandalen oppfordret norske kunstnere til å være snillere med politikerne, via Sløseriombudsmannens harselas med samtidskunsten, til arkitekturopprøret, som har gitt rom til både berettiget og uberettiget harme over mennesker i høyhalset genser.

Det ukritiske frislippet av KI truer noe av det viktigste vi har: den menneskelige intelligensen og evnen til å lære.

I stedet for en årskavalkade

Kunstig intelligensBjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)

UTRYDNINGSTRUET EVNE? Barn har en fenomenal evne til læring, som er utviklet gjennom tusenvis av år – og er avhengig av direkte samspill med andre mennesker, skriver Bjørn Vassnes. Her fra et prosjekt innen hjerneforskning ved NTNU. Foto: Frida Holsten Gullestad

Før nyttår har vi pleid å ha en årskavalkade, med viten-nyheter fra året som gikk. Men ikke i år. Ikke fordi vitenskapen har stanset opp: Nye teleskoper utfordrer våre forestillinger om universet, nye verktøy innen genetikk og datering endrer bildet av vår egen fortid. Og innen medisinen skjer det fortsatt fremskritt, med håp om kurer for både kreft, Alzheimer og annet.

Seks bøker du bør lese

Bøker

Stanislas Dehaene, «How we learn» (Penguin, 2021). Den «obligatoriske» boken om hvordan vi mennesker og spesielt barn lærer. Dehaene er kanskje den fremste forskeren på akkurat dette.