Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad kan nok beskyldes for litt av hvert, men ikke for å ha ligget på latsiden i kampen for de rikeste. Argumentasjonen har variert, men retningen har ligget fast; undertiden har argumentene variert så mye at man har tvilt på om dette virkelig kunne være oppriktig ment av en ansatt i en fast akademisk stilling.
Det er nominasjonstider. Erfarne politikere i Arbeiderpartiet får, en etter en, beskjeden «you’re fired!», og må se seg om etter en vanlig jobb. Samtidig putrer det i partiet, hvor tanken tydeligvis er at selve politikken er grei nok, men at noe er galt med de ledende politikerne i partiet. Jo, kanskje det også. For de av oss som har skrudd det politiske kompasset noen hakk til venstre for Ap, er det viktig at partiet gjør et klokt valg av leder. Ellers vil både Ap og vi havne i skyggenes dal, og Erna og Sylvi vil valse over oss.