Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke, begge fra tenketanken Civita, fremmer tvil om Tyrkias egentlige intensjoner bak initiativet om å stanse våpeneksport til Israel (Klassekampen 28. november). Nå er det utvilsomt at Israel er avhengig av tilførsel av våpen utenfra for å kunne fortsette sin systematiske nedslakting av den palestinske befolkning I Gaza. Det burde være like opplagt at å få stanset all våpeneksport til Israel, uansett hvor den kommer fra, er et ytterst viktig bidrag til å få slutt på krigsforbrytelsene.

Tyrkias initiativ fortjener derfor applaus og Norges støtte. I stedet velger Brekke og Hougen å mistenkeliggjøre fremstøtet. Særlig ille er det at Iran og Russland også støtter dette. Det hele handler angivelig om kritikkverdige vikarierende motiver og Norge bør, så vidt jeg forstår de to debattantene, uansett ikke slutte seg til noe som kommer fra slikt autoritært «selskap» Jeg har ingen illusjoner om den demokratiske tilstand i de nevnte land, men hvor mange land i verden i dag er demokratier? Og hvilken demokratisk praksis er det land som Frankrike, Storbritannia og Tyskland representerer, når de kriminaliserer demonstrasjoner mot Israels ulovlige okkupasjon og krigsforbrytelser? Enhver kritisk ytring mot Israel anses som antisemittisme og da får heller ytringsfriheten knebles. Men særlig demokratisk er det jo ikke.

De vestlige demokratier, med sine såkalte vestlige verdier, er samstemte i sin fordømmelse av Russlands angrep på Ukraina, og holder her Folkerettens fane høyt. Men de færreste av de samme demokratier har ytret noe i nærheten av tilsvarende kritikk av Israel. Denne forskjellsbehandlingen viser en folkerettslig dobbeltmoral og setter de påberopte vestlige verdiers troverdighet i et underlig lys. Derfor er det desto viktigere nå å rose norske myndigheter som, etter en temmelig tafatt periode, omsider utvetydig har kritisert Israel og anerkjent Palestina. Det siste er vesentlig, ikke minst, som symbolsk handling, noe den norske politiske høyresiden stadig undervurderer. I lys av dette er det nedslående å lese påstandene fra Brekke og Hougen om at utenriksministeren» lar seg lure «av Tyrkia og fra professor Janne Haaland Matlary som mener at Barth Eide driver moralisering når han kritiserer Israel (Klassekampen 27. november). For Civita-skribentene og professor Matlary oppfattes øyensynlig Israel kun som vestens uangripelige demokratiske bastion i Midtøsten. Ingen av dem har, meg bekjent, noensinne erkjent at dagens Israel er en apartheidstat og en brutal, militarisert okkupasjonsmakt.

For palestinerne og for den del av menneskeheten som fortsatt ønsker en sivilisert verden, et ethvert initiativ som kan stanse Israels krigføring verd å støtte. Det burde være likegyldig hvor initiativet kommer fra. Men for Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke synes det viktigere å bevare sin immunitet mot kritikk av Israel, uforstyrret få tegne sine fiendebilder og fremstå, i praksis, som forsvarere av Israels forbrytelser i Gaza.