Folk på høyresida har hisset seg opp over Kirsti Bergstøs sitatvegg, den berømmelige Wall of shame. Akkurat hva som er verst, er en smule diffust. At aktive samfunnsdebattanter misliker å bli gjengitt, fortoner seg merkelig. Noen føler seg visst misforstått eller feiltolket. «Tatt ut av kontekst» er en favorittklisjé for tida. I så fall burde de klage til avisene der Bergstø har funnet uttalelsene. Noen misliker at hun har invitert media inn for å se på. Så vidt jeg vet, har partiledere bladfyker bankende på døra støtt og stadig, så hun behøvde vel ikke hale dem inn. Noen påstår at hun har demonisert motstanderne og ødelagt Stortingets renomme. Nå har hun faktisk ikke tapetsert Vandrehallen med Marx-sitater, men pyntet litt på eget kontor. Hva synes høyrefolkene, som ynder å framstille sosialister som humørløse, at hun skulle ha der? Plakater av Che Guevara og Lenin?