Audun Øfsti er død. Han var professor i filosofi ved NTNU og kanskje vi skulle si: Han var filosofenes filosof i Norge, mer enn de fleste. Du spør kanskje om han skrev så vanskelig at en popularisator må til for å gjøre det forståelig. Men nå var Øfsti selv en intensiv forståelig-gjører av andres tanker, ikke minst tanker av Karl-Otto Apel, Ernst Tugendhat og Ludwig Wittgenstein, også Kant. Det var nok slik han eventuelt selv så seg som filosofenes filosof. Men han var også en god del norske filosofers filosof. Og andres.
«Rød høst» er ekspressivt teater som legger en sårbar kvinnerolle for dagen. Men forestillingen kommuniserer ikke alltid like godt.
Her er så underlig
Rød høst
Grusomhetens teater, Oslo
Manus og regi: Lars Øyno Med: Hanne Dieserud Musikk og kostyme: Vanessa Black Scenografi: Thomas Sanne
Forfatter Ragnhild Jølsen (1875–1908) er en mystisk skikkelse i norsk litteraturhistorie. Hun skrev i en nyromantisk og tidlig modernistisk stil og brøt med sosiale normer for borgerlig kvinnelighet. Før hun døde av en overdose sovemedisin, bare 33 år gammel, ga hun ut flere romaner. Blant de etterlatte skriftene lå det to kapitler av en påbegynt selvbiografi med tittelen «Den røde høst». Det er disse fragmentene Grusomhetens teater har tatt utgangspunkt i når de har laget forestillingen «Rød høst».