Mens alle øyne var rettet mot valget i USA, vedtok den tyske forbundsdagen en kontroversiell resolusjon. Den sidestiller kritikk av Israel med antisemittisme og vekker kraftige reaksjoner fra Amnesty og flere menneskerettighetsorganisasjoner. I resolusjonen heter det at: «ytringsfriheten og kunstens og vitenskapens frihet er verdifulle goder som garanteres og beskyttes av vår grunnlov», men sier likevel at kunst, vitenskap eller sivilsamfunn må forhåndssjekkes for antisemittisme ved statlige tildelinger. Det kan høres rimelig ut – den som er antisemitt, bør ikke få statlig støtte. Men resolusjonen vil ikke føre til mindre antisemittisme, mener den tidligere politikeren Jerzy Montag: «Men snarere til kvelning og sensur av kunst, kultur, vitenskap og enhver form for meningsytring i det offentlige rom.»
Har Klassekampen glemt hva et teater er?
Allerede i januar 2023, etter at daværende kulturminister Anette Trettebergstuen lanserte forslaget om å bygge to nye biscener for Nationaltheatret under bakken på Tullinløkka i tilknytning til det gamle Nasjonalgalleriet og ba Statsbygg utrede mulighetene, mente Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal på lederplass at det ville være «hodeløst» å bygge et nytt «staselig» bygg. I den senere tid har hun gjentatt motstanden mot byggeprosjektet samtidig som avisens rådende journalistiske inngang til saken har vært å stille spørsmål ved teaterets motiver. Men både lederartiklene og den journalistiske dekningen mangler vesentlig informasjon om hvorfor Statsbygg har landet på at de mener Tullinløkka-løsningen er det beste alternativet for teateret.