En seier for barn på vei

Greta Aune Jotun (Ranheim)

Uansett hva man mener om Donald Trump, er hans seier også en stor seier for alle som ønsker å styrke rettsvernet for ufødte barn. I USA har et så stort antall ufødte blitt fratatt livet at det er vanskelig å forholde seg til fakta.

Hva med Norge? I en periode på førtifem år er 623.526 barn på vei blitt avlivet. Som nasjon hadde vi selvsagt hatt bruk for alle disse og deres etterkommere, og mange savner kanskje også en bror, søster eller slektning som ble fratatt livet.

Når man ser ultralydbilder av ufødte før utgangen av tolvte uke, den politikerbestemte oppfatningen av hva som ikke er verneverdig liv, kan man virkelig ikke se annet enn at det er barn under utvikling – på vei til fødsel. Det er ubegripelig at voksne mennesker kan bli så blinde for sannheten, eller så følelsesløse for hva de ser og vet, at de synes det er greit å opprettholde – og utvide – en lov som gir tillatelse til å avlive barn på vei. Ja, normalt må alle ufødte følge den samme vei som alle som har levd, og lever i dag, har fulgt: den vidunderlige utviklingen fra unnfangelse til fødsel.

Nei da, jeg liker heller ikke Trumps mange grove uttalelser – de er ikke en statsmann verdig. Men jeg er oppriktig glad på vegne av alle ufødte barn i USA som får rett til å leve.

grejot@online.no

Overhørt

Jeg skulle ønske Elon Musk var norsk.
— Hans Geelmuyden i Nettavisen

Are Søberg åpen for å bli ‘Norges Elon Musk’.
— Overskrift i Subjekt

Tankefeilen til dem som vil forstå de unge mennene, er at fordømmelse og forståelse ikke er gjensidig utelukkende størrelser. Eller som det står i den gamle boken: Hat synden, elsk synderen.
— Markus Slettholm i Morgenbladet

’COP of Peace’ er en kopp med piss.
— Marte Hansen Haugan i Dagsavisen

Er du en glad håndballjente som liker Harry Styles, da er fort bygda både trygg og god.
— Astrid Meland i VG

Arbeiderpartiets ulykke er at Trond Giske er partiets beste politiker hvis kriteriet er å tenke strateGiskisk.
— Gunnar Stavrum i Nettavisen

Jeg er drittlei.
— AUF-leder Gaute Skjervø om Giske til NRK

Jeg tror faktisk at en av grunnene til at jeg vinner denne nominasjonen er alle personangrepene.
— Trond Giske i Politisk kvarter på NRK

Velgerne våre må jo tro vi er sprø.
— Trond Giske til NRK

DebattMdg

En pragmatisk løsning

Bente Knagenhjelm (Internasjonal kontakt, MDG) og Bjarte Bjørsvik (Vara til internasjonal kontakt, MDG)

SPLITTKANDIDATEN: Jill Stein stilte som presidentkandidat for de grønne i årets amerikanske presidentvalg – mens en rekke europeiske søskenparti ba henne trekke seg. Foto: Eric Lee, NTB/NYT

Jan Borgen adresserer i Klassekampen 9. november MDGs beslutning om å stille seg bak et opprop fra 19 europeiske grønne partier som ba presidentkandidat for de amerikanske grønne (GPUS) Jill Stein om å trekke seg fra valgkampen og heller gi sin støtte til Kamala Harris.

Det skal være svært høy terskel for å blande seg inn i valgkamper i andre land. Likevel utgjør Trump en så stor trussel mot menneskerettigheter, verdensfred og demokrati at MDG valgte å stille seg med flere søsterpartier i oppropet som hadde mål om å øke sjansene for en seier for Kamala Harris.

At Jill Stein stilte i seks av syv vippestater, var og er etter vårt syn dypt problematisk, siden det kunne bli en gjentagelse av valget i år 2000. Da vant George W. Bush fordi De grønnes kandidat Ralph Nader stilte i vippestater, inklusiv Florida, på tross av at han lovet å ikke gjøre det. Nader fikk 97.488 stemmer, og Bush vant Florida med 537 stemmer over demokratenes kandidat Al Gore. Forskning viser at Gore hadde vunnet om Nader ikke hadde stilt. Som kjent brukte Bush makten til å invadere Irak og Afghanistan. De negative konsekvensene har rammet store deler av Midtøsten siden.

I 2016 vant Donald Trump flere viktige vippestater og valget. Jill Stein stilte i flere av disse statene og tok en stor risiko som kunne føre til at Trump ville vinne. I år ville MDG bruke våre muligheter til å minimere sjansen for at dette kunne skje igjen. Ikke fordi vi mener at Kamala Harris er den beste kandidaten på alle punkter, eller at Biden-administrasjonen ikke har feilet massivt i håndteringen av Gaza, men fordi Trump er en langt større fare for verden, Norge og ikke minst for palestinerne som Borge er opptatt av.

Det er en avgjørelse vi fortsatt står inne for. Det er ingen tvil om at topartisystemet i USA er en demokratisk utfordring som i praksis kun gir velgere valget mellom demokrater og republikanere og hindrer deltakelse fra mindre partier. Ønsket om flere partier å stemme på er helt legitimt. Vi deler frustrasjonen de grønne i USA kjenner på, og som særlig de som er engasjert for Palestina kjenner på når demokratene nå svikter enormt.

«Trump er en langt større fare, ikke minst for palestinerne»

Borgen har rett i at Biden-administrasjonen som Harris er en del av, har håndtert Gaza på en svært kritikkverdig og uansvarlig måte. De har ikke stanset Israel eller tvunget frem en våpenhvile og har fortsatt eksport av våpen til et land som begår folkemord mot palestinerne.

Det er nettopp fordi vi i MDG bryr oss om barn i Gaza, Kyiv og i andre kriger at vi ikke ønsket å sitte passivt og se på at de grønne i USA kunne bidratt indirekte til en Trump-seier. Borgen og andre som med rette er opptatt av Palestina, men som også mener at det er riktig å støtte en kandidat som øker vinnersjansene for Trump, får et forklaringsproblem. Trump har nemlig vært tydelig på at han vil gi Israel og Netanyahu friere spillerom enn de allerede har både overfor palestinere og andre aktører som Iran, Hizbollah og Syria.

Dette kan potensielt føre hele regionen ut i storkrig og fjerne ytterligere oppmerksomhet fra palestinerne. Trump har også ved en rekke anledninger vist at han ikke bryr seg om palestinere, som da han flyttet USAs ambassade til Jerusalem. Han anerkjente, i strid med folkeretten, de syriske Golan-høydene som israelske. Han har utnevnt Mike Huckabee som ambassadør til Israel, en mann som har sagt at det ikke er noen grunn til å støtte en våpenhvile mellom Israel og Hamas.

Hvis Jan Borgen er enig i at Trump vil være verre for Palestina og verden, bør han samtidig klare å utdype hvorfor det er galt av MDG å motvirke Trump som president. Eller mener Borgen at det er rettferdiggjort å stemme på en kandidat som øker sjansen for Trump-seier, fordi demokratene også har feilet?

Borgen fremmer legitime bekymringer rundt manglende muligheter for små partier, men den logiske endestasjonen av argumentasjonen hans er å stemme på en kandidat som øker sjansen for at Trump ville vinne. Det er ikke noe MDG kunne stå inne for. Derfor stilte vi oss bak oppropet som ba Stein trekke seg. Det samme ville vi gjort igjen.