Publikum reiste seg to ganger fra plysjsetene i Operaen før Margaret Atwood rakk å åpne munnen. Én gang for Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakon. Deretter, spontant, idet Atwood gikk på scenen. Stående applaus før et arrangement overhodet har begynt? Det er høyst uvanlig. Men så er ikke Atwood helt vanlig kost. Det er vanskelig å gjengi i skrift hvor skjelmsk hun leverte flere av replikkene, la oss bare konstatere at hun fikk publikum til å le gjennom hele samtalen, også når emnet var dystopier, våre dystre politiske tider eller klimakrisa.
Margaret Atwood om dystopier, klimakrisa, og å helbredes av malende katter.
Mulige framtider
Intervju
