I disse dager går det ut en reklamebrosjyre fra Posten der man stolt viser frem nye frimerker i forbindelse med julen. Vi som skriver dette brevet er hardt arbeidende illustratører og kunstnere, som for tiden står midt i en kamp mot bruk av kunstig intelligens-genererte bilder, og vi tror nesten ikke våre egne øyne. Vi har blitt vant til å se at enkelte velger å gå for KI-genererte glossy og bløtkake-aktige bilder fremfor å benytte seg av en illustratør av kjøtt og blod, men at man her velger å bruke kunstig intelligens i stedet for barnetegninger er rett og slett, i mangel av et annet ord, nitrist!?

Er det så farlig, da? Å forklare hva som er problematisk med å bruke KI-bilder, særlig av en (delvis) statlig institusjon som Posten, kan ta tid, så la oss gjøre det veldig enkelt:

1: Vi som har illustrasjon som levebrød står i fare for å miste verdifulle jobber på grunn av denne lettfattelige tiltroen til ny, etisk tvilsom teknologi.

2: Denne artige (?) teknologien er basert på trening av KI ved å skrape internett for ekte menneskers kunstverk uten at vi har blitt spurt om tillatelse eller blitt kompansert. Som en tyv har altså disse selskapene over natten tatt våre tegnestiler og teknikker, og tilbyr skygge-varianter av vårt arbeid gratis. Om det er gratis for brukeren, vil pengene denne revolusjonerende teknologien etterhvert generere, gå i lommene på store tek-selskaper i stedet for oss levende illustratører. Det samme gjelder sakte men sikkert flere yrkesgrupper, som musikere, filmskapere, forfattere med flere.

«Posten dytter barn foran seg»

3: Bruk av denne type billedtjenester framstår som negativt for Postens renommé. Alt arbeidet som er lagt ned i å bygge en sterk og troverdig merkevare, blir gjort til skamme når man fremstår med det som oppfattes som billige og lite gjennomtenkte visuelle løsninger. Det gir et slurvete og inkompetent inntrykk som reflekterer dårlig på bedriftens ansikt utad. Illustratører tilbyr ekspertise og en god del stil. For ikke å snakke om innsikt i ordløs kommunikasjon og alt annet som branding innebærer.

Vi er i en tid nå hvor mange syns det er lettvint og spennende med slike gratisbilder. Vi tenker at det er naturlig at privatpersoner tester ut teknologien, men at institusjoner og redaksjoner av en viss seriøsitet og størrelse, burde være bevisste på hvilke signaler man ønsker å vise i denne utviklingen. Å vise solidaritet med andre yrker innebærer for eksempel å ikke undergrave kunstnere/illustratører ved å legitimere gratis bildetjenester.

Er det så farlig, da? I et forsøk på en slags merkelig form for selvrettferdiggjøring, reiser Posten selv spørsmålet: Hvem er ansvarlig hvis bruk av kunstig intelligens skader et menneske? Er det selskapet som har solgt teknologien, de som har utviklet den, eller ligger skylden hos dataene som er brukt til å trene opp den kunstige intelligensen?

For vår yrkesgruppe som er i ferd med å nettopp ta stor skade av slik bruk, er svaret soleklart: Ansvaret ligger hos dere – firmaet som benytter dere av KI-bilder.

Posten dytter barn foran seg for å kunne ha ryggen fri til å benytte seg av denne dypt uetiske gratistjenesten, gjør det nesten bare enda mer uelegant og problematisk. Med denne kampanjen sier dere mellom linjene: Nå trenger ikke barn lenger tegne selv, vi har jo kunstig intelligens. Og hvorfor skal barn lage stygge barnetegninger, når vi kan få overveldende bilder basert på enkle stikkord?

Vi bare konstaterer at Posten kommer veldig uheldig ut av hele dette påfunnet. I samme brosjyre leser vi: «Kunstig intelligens kommer nok ikke til å ta over design av frimerker i overskuelig fremtid. Frimerkene våre skal fortsatt lages av norske kunstnere og designere.»

Det føles som tung ironi å lese dette i samme brosjyre som med høy røst bidrar til å gjøre bruk av KI-bilder stuevarm. Vi har et sterkt ønske om at Posten tar et aktivt valg i tiden fremover: Ønsker dere å ødelegge for kreative yrker i Norge, eller ønsker dere å stille dere bak oss, og støtte oss i den vanskeligste situasjonen vår yrkesgruppe noensinne har stått ovenfor?

Johanna Warberg-Nilsen, Trond Bredesen, Flu Hartberg, Sunniva Prytz Sandnes, Jens A. Larsen Aas, Katrine Kalleklev, Per Ragnar Møkleby, Anders N. Kvammen, Trond J Stavås, Gry Elise Eilertsen, Henriette T. Osnes, Trond Ivar Hansen, Anna Fiske, Karstein Volle, Fam M. Irvoll, Goedele Teirlinck, Terje Vestervik, Mariya Eriksen, Cecilie Ellefsen, Lars Fiske, Ella Okstad, Maya Ovrebo, Tora Marie Norberg, Fredrik Rysjedal, Simon A. Kjær, Elisabeth Vold Bjone, Fredrik Edén, Siri Dokken, Line Renslebråten, Even Steinfinsbø, Ingerlise K. Kongsgaard, Mari Watn, Katrin Berge, Cathrine Veronica Ovrum Sandmæl og Steffen Kverneland.