Lys i mørket

Kaare Espolin Johnsons magasinillustrasjoner vitner om at skillet mellom «høy» kunst og «lav» kommers er mindre bastant enn historieskrivingen antyder.

Kåre Bulie

I VINTERSKOGEN: Kaare Espolin Johnson (1907–1994) var i mange år fast illustratør for den tradisjonsrike trykksaken som først het ArbeiderMagasinet, deretter Magasinet For Alle. Foto: Dag Alveng / Galleri Espolin

En hest med en mann og en tungt lastet slede bak seg arbeider seg gjennom den snøkledde vinterskogen. En herre iført sydvest troner på et skipsdekk – med blikket festet på horisonten. En hvit hest gresser foran et stabbur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Noe som gnager

Nationaltheatrets oppsetning av «Lille Eyolf» gir lys til et mørkt drama.

Julie Rongved Amundsen

Trykket: Sinnet som preger Vanja Kern Vestenfors tolkning av Eyolf, gjør at han ikke blir et stakkarslig offer. Asta (Selome Emnetu, bak) puster liv inn i en trykket stemning. Foto: Erika Hebbert

Lille Eyolf

Nationaltheatret, Oslo Av Henrik Ibsen

Bearbeidet av Elin Amundsen Grinaker og Trine Wiggen Regi: Trine Wiggen Kostyme: Ane Ledang Aasheim Lyd: Bendik Toming Med: Mariann Saastad Ottesen, Selome Emnetu, Mads Ousdal, Vanja Kern Vestenfor, Olav Waastad

Henrik Ibsens «Lille Eyolf» er et av hans mørkeste og mest ubehagelige verk. Det hadde urpremiere i 1895, elleve år før forfatteren døde, og har en mer psykologisk og symbolistisk form enn hans tidlige samtidsskuespill. Verkets styrke ligger i hvordan tekst og undertekst blandes sammen i en eksistensiell miks av seksuelt begjær, dødslengsel, angst og skyld.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Melding

Poetisk draumspel

Eit mektig og lyrisk epos som tek oss gjennom hundre års samisk historie.

Amund Grimstad

SYMBOLTUNGT: Symbolikk og bilde er tydelege som i denne dansen med både ulv og rein. FOTO: JAKOB JAKOBSSON

Ædnan

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš, Čoarvvuš, Kautokeino

Av: Linnea Axelsson Dramatisering og regi: Leif Stinnerbom

Med: Elin Oskal, Mary Sarre, Marte Fjellheim Sarre, Ingá Márjá Sarre med fleire.

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš har i år fått sitt eige nybygg, Čoarvemátta i Kautokeino. Det er teikna av Snøhetta, 70° N arkitektur og Joar Nango, og førsteinntrykket for denne meldaren (som også er arkitekt) var imponerande. Det er blitt eit vakkert og praktisk bygg som har to scener og topp moderne produksjonslokale, og det inneber sjølvsagt eit enormt løft for teateret.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn