Noen ting går liksom aldri av moten, som ulykkelig kjærlighet, politisk maktspill og slapstick-humor. En fjerde tendens som aldri later til å slutte å fascinere kunstnere av alle slag, er det faktum – skjønt, det er jo ikke et faktum, men vår kategorisering – at året består av fire årstider. Selvsagt gir denne kvartetten orden og ro i tilværelsen, en opplevelse av kontroll og struktur, men som litterært motiv synliggjør også årstidene et grunnleggende paradoks i vår tids- og verdensforståelse: vi beveger oss «fremover» mot det kommende, samtidig som året fortoner seg som en sirkel verden aldri vrir seg unna.