Etter å ha sett Debatten om rasering av skoletilbud i Innlandet, lurer jeg på om «det umistelige», det som er så viktig for at vi skal føle samhørighet og fellesskap, er i ferd med å forsvinne i ansiktene til en del av det norske folk – de som kjemper for at det skal være godt å leve og bo i hele landet. For der sto de, ungdommene, kulturarbeiderne, skolefolket, med åpne, ærlige, triste, sinte, helt fortvilete ansiktsuttrykk – opp mot maktstrukturens uttrykksløse, lett overbærende, uengasjerte miner. For en utrolig pinlig seanse for en avkledd fylkesadministrasjon, som ikke hadde noe annet å skjule seg bak enn disse evinnelige henvisningene til at «fagfolkene» foretrekker større enheter med bredere faglig tilbud. Som om ikke de faglige diskusjonene blant lærere like godt kan foregå på Zoom i dag, og som om viktige diskusjoner om elevenes og distriktenes fremtid ikke tas best i mindre og trygge grupper!