Som en av skribentene i «Nordisk råd» i Bokmagasinet rapporterer jeg jevnlig om ting som skjer i den svenske delen av litteraturen. For noen uker siden skrev jeg derfor om den opphetede debatten som har fulgt paneldebatten «Privilegiert minoritet eller sårbart urfolk» under Bokmässan, der samenes rettigheter ble diskutert. Min enkle påstand var at en bokmesse bør handle om litteratur, og at det derfor hadde vært mer fornuftig å bruke den begrensede tida på de litterære miraklene som samiske forfattere produserer for tida. Kritikken var med andre ord rettet mot arrangørene av messen.